Retningslinjer for bruk av borebolter og faste forankringer i Lofoten
1. Bakgrunn
Som medlemsklubber av Norges klatreforbund (NKF) stiller Lofoten Tindeklubb og Vest-Lofoten klatreklubb seg bak NKFs generelle retningslinjer for bruk av borebolter og faste installasjoner i fjellet. Det følgende er basert på disse retningslinjene (https://klatring.no/file/7).
Lofoten er et område med rike klatremuligheter og lange tradisjoner. I all hovedsak forgår klatringen her på naturlige sikringer, med unntak av noen etablerte sportsklatrefelt, boltede rappellruter på høyt trafikkerte steder, samt sporadiske sikringsbolter i fjellet der andre sikringsmuligheter ikke er mulig.
På grunn av den store aktiviteten og svært mange tilreisende er det behov for et lokalt forankringspunkt for etablerte tradisjoner og etikk i området. Lofoten Tindeklubb og Vest-Lofoten klatreklubb ønsker å ivareta denne rollen, og med disse retningslinjene gi allmenne anbefalinger i forbindelse med etablering av faste forankringer, rebolting og nødvendig vedlikehold.
2. Retningslinjer for bruk av borebolter og andre faste forankringer
1. Klatremiljøet i Lofoten, herunder Lofoten Tindeklubb og Vest-Lofoten Klatreklubb, skal i størst mulig grad tilstrebe sporløs ferdsel, og holde tekniske inngrep på et (nødvendig) minimum og så lite synlig som mulig.
2. Ruter og klatrefelt kan under gitte omstendigheter sikres med faste forankringer, som bruksfremmende og eventuelt beskyttende tiltak der:
a. nye felt og nye linjer av høy kvalitet ikke kan sikres på annen måte
b. brukshyppigheten er stor, slik at teknisk tilrettelegging kan redusere konflikter og være til beste for klatrere, andre brukere og området selv
3. Ruter som kan sikres naturlig, skal som hovedregel ikke boltes. Unntak kan gjøres for miksruter der rutas særegenhet ikke ødelegges av helbolting.
4. Det skal ikke boltes i fjellet (alpint terreng) eller i etablerte felt for naturlig sikret klatring. Unntak kan gjøres for rappellruter på mye trafikkerte fjell og ruter der dette vil gagne sikkerhet og estetikk (opprydding).
5. Lokale tradisjoner og rutenes bestigningshistorie skal tas hensyn til, særlig der det er etablerte skiller mellom felt for naturlig sikret klatring eller alpint terreng og felt for klatring på faste forankringer. De som har brukt klatrefeltet i lengst tid – som regel de som bor i området – er de som bør ha størst innflytelse på eventuelltilrettelegging.
6. Ved bolteprosjekter som gjennomføres eller støttes av Lofoten Tindeklubb eller Vest-Lofoten Klatreklubb gjelder følgende hensyn og krav:
a. Bruksrettighetene skal være avklart gjennom en grunneieravtale.
b. Fare for konflikter knyttet til bruken av feltet ved økt ferdsel skal være vurdert og hvis nødvendig avhjulpet med passende tiltak.
c. Ansvar for framtidig vedlikehold bør være avklart gjennom avtale med lokal klatreklubb.
d. Det skal brukes bolter av beste kvalitet for å sikre lengst mulig levetid.
e. Når nye ruter og felt åpnes for allmenn klatring gjennom bolting, skal rutene boltes sikkert, med minimal risiko for bakkefall og andre farlige fall. Det samme gjelder ved rebolting, men som hovedregel etter dialog med førstebestiger.
f. Andre prinsipper og krav til sikker bolting skal følges, jf. NKFs retningslinjer og veiledninger.
g. Etiske spørsmål skal være vurdert før gjennomføring.
7. Bolteprosjekter skal ikke gjennomføres der det kommer i konflikt med vernebestemmelser, artsfredning, andre viktige naturvernhensyn eller ønskene til lokalt klatremiljø.
8. Klatreklubbene bør normalt bare støtte bolting av felt som med stor sannsynlighet vil bli brukt i lang tid.
Om og hvordan bolting og rebolting skal gjennomføres, kan ellers avhenge av forhold og spørsmål som drøftes i NKFs nasjonale retningslinjer for bruk av borebolter(https://klatring.no/file/7).